Ariston er født på Chios og levde fra 320 F.K. til 260 F.K.. Han var skallet og ble kalt for "Scion". Han var kjent som taler med stor overbevisningskraft og visste hvordan han kunne ha kontroll over publikumet.

Ariston var en student av den stoisk Zeno av Citium. Ariston kombinerte standpunkter fra både den Stoïske og Syniske skole. Han betraktet de fleste saker og ting som verdiløse fordi de på et vis ikke var dårlige eller gode. Likegyldighet i forhold til desse saker og ting er det eneste fornuftige utganfspunkt ifølge Ariston. I tillegg betraktet han Ariston naturfag som verdiløs fordi dette blir for vanskelig for det menneskelige evnet. Han mente at dialog, resonnere, som ble brukt av Aristoteles var verdiløs i det daglige og sammenlignet det med et spindelvev. Ifølge Ariston var 'dyd' den enige ekte verdi fordi 'dyd' gir mulighet for å ta de de riktige avgjørelser.

En påstand av Ariston er at en vis mann lar seg ikke lede av opinion men av etik. Hans største motstander var Arcesilaus som kom med kritik på forskjellige punkter. Ved akedemien av Zeno kom det til mange oppheta diskusjoner mellom dem. Ariston kunne bli ganske personlig i forhold til sin motstander. Han skrev blant annet bøker, dialogen av den Zeno doktrine og forskjellige bøker om visdom og kjærlighet. Senere ble han mye sitert i arbeid fra de romerske forfatterene som Marcus, Epictectus og Aurelius.